Now Reading:
Vi har funnet det morsomste stedet i Marrakech

Vi har funnet det morsomste stedet i Marrakech

Dar El Sedaka i Marrakech… Vi ante ikke hva som ventet oss, da vi ble hentet av sjåføren til den 8 hektar store, privateide eiendommen, bare 15 minutter fra de røde murene i Medina. Gradvis ble vi bare mer og mer tomme for ord, og så mer og mer ut som 8 apatiske gjester, på rømmen fra en lukket institusjon, da vi så hva som ventet oss.

Et stort magisk område ventet på oss.

Marrakech er kjent for sine praktbygg, sine slitte sjarmerende gater med dører som åpnes til fantastiske univers, flislagt til fingerspissene som får våre egne bunadsbroderier og stakittgjerder til å vri seg i sjalusi. Markedene med håndlagde tepper, klær og interiør, har fått nordmenn til å strømme ned i åresvis for å fylle opp den ekstra kofferten til randen av kupp man betaler det 10-dobbelte for her i Norge.

The House Fallen from the sky på Dar El Sedaka

Men vi ble altså fraktet bort fra de flislagte områdene og de trange gatene, til dette luksuriøse ferieanlegget. Dar El Sedaka er en fullt bemannet villa som i de siste 3 årene har vært tilgjengelig for utleie til private gjester. Det ble kjøpt opp i 1995 av to venner og ble kalt “the house of friendship”. Villaen ble brukt for å samle familie og venner og fortsetter å samle familie og venner, da man nå kan booke hele anlegget for den nette sum av 3400 Euro per natt, eller 33 000 norske kroner.

 

I hovedvillaen leker orangutangene i taket.

Til denne prisen får man en helt egen kombinasjon av luksus og ro, lek og moderne kunst og unikt interiørdesign som har dype røtter fra marrokansk tradisjon, men flettet inn i et moderne interiørspråk, takket være interiørdesigneren Philippe Forrestier. Man får 9 suiter og soverom, som kan gjeste opptil 20 personer og en egen stab, bestående av Chef Madame Hasna og hennes kjøkkenteam, daglig housekeeping og turndown service, personlig trener som også gir tennis- og yogaklasser, en barnevakt, en guide og en privat sjåfør.

 

Storm Pedersen i et av de luksuriøse gjesterommene.

 

Sedaka betyr “han som søker” på sanskrit. Denne definisjonen resonnerte med den franske kunstneren Jean- Francois Fourtou, som bestemte seg for å bosette seg der i år 2000. Det var da området begynte å få det unike uttrykket som det nå har fått, og som gjorde at Pål ble fullstendig slått i bakken.

Jean-Francois ble kjent på 90-tallet for sine unike skulpturer av dyr; lam, giraffer, snegler og orangutanger. Men kunstneren er ikke så opptatt av dyrene i seg selv fra et naturalistisk perspektiv, men bruker dem heller for å fremkalle en barnlig verden; halvt magisk, delvis husket og mest av alt; hans egen. Han plasserer ulike dyr som leker, eller som er uvanlig integrert inn i daglige settinger og bruker hus, hytter, interiør, gjemmesteder og faktiske steder som har forsvunnet, for å finne tak i den barnslige gleden, og ikke minst; leken.

Selv om villaen er hovedhuset på området, er det andre gjemmesteder og unike plasser på stedet, som kidnapper deg bort fra virkeligheten, takket være den barnlige gleden til Jean-Francois Fourtou. Etter en omvisning i selve villaen og et deilig glass med champagne, fikk vi erfare kunstverket “Huset som falt ned fra himmelen”. Her er alt snudd på hodet og en særdeles morsom start på en lang, lang lunch. Huset er minnene kunstneren husker fra besteforeldrenes hus, og snudde alt på hodet, som om det skulle vært falt ned fra himmelen.

Sett en gruppe voksne mennesker i Kjempenes Hus – og de blir som barn igjen.

 

Videre gikk vi på en vei fylt av hundretusenvis av olivenstener i stedet for grus, gjennom eiendommens egen kjøkkenhage, på vei til lunchen i “Kjempenes Hus”. De produserer alle grønnsaker og urter selv og har til og med deres egen olivenolje.

 

Vår lunch ved Kjempenes Hus – midt i en maisåker.

 

Lunchen vår ble en blanding av “Den gale hattemakerens te-party”, “Fragleberget” og “Trollmannen fra OZ”, der vi satt mitt plassert i en maisåker, utenfor “Kjempenes Hus”, og drakk og sang som om vi var de eneste som eksisterte i verden. Inne i dette huset, er alt overdimensjonert, og man føler seg som et barn igjen. Det er veldig gøy når voksne mennesker får en slik barnslig gnist over seg, og springer rundt for å se seg selv i et annet perspektiv, og slipper alle hemninger. Det gjorde også at lunchen fikk et helt unikt preg, som de må ha tenkt meget godt gjennom. 8 voksne mennesker, plassert i en maisåker, med kjempeflasker av vin og den deiligste raviolien vi noen gang har smakt (har enda våte drømmer om den som var fylt med sopp), helt alene i en helt annen verden, tok oss til en dimensjon vi ikke hadde kunne forventet da vi kom.

 

Bare raviolien med ingredienser som er dyrket på området, er verdt å komme tilbake for.

 

Vi skulle ønske at alle fikk oppleve dette stedet, som er fylt av en unik blanding av lek, luksus og en varme som voksne mennesker kunne trengt mer av. Det er vanskelig å unngå og bruke svulstigheter når man skal beskrive stedet, men stedet er kapslet inn av en slik livslyst og en betjening som ikke kan gjøre godt nok for deg, at dette ble som en drøm. Denne lunchen, som varte i 5 timer, gjorde turen vår til det absolutte høydepunktet og fikk satt livet på plass der det skal være – det er nemlig dette livet handler om.

Kunstneren leker med størrelsesforksjeller og blander mye lek inn i Dar El Sedaka.

 

Legg merke til skillepaddene rundt om i rommet.

 

Ulike skulpturer av dyr er plassert inn på de ulike rommene, som alle har ulikt tema.

 

 

Alt er innredet basert på Marokkansk tradisjon.

 

Noen som vil snakke om elefanten i rommet? Eller var det et esel..

 

Storm Pedersen ved bassenget.

RSS
Follow by Email
Facebook
Google+
Twitter
Input your search keywords and press Enter.